Ledelse

En av Bergens mektigste kvinner

Marit Warncke Hoy opplosning

Marit kommer løpende fra et noe forsinket fly, vi skyndter oss å bestille hver vår kaffe og skyter fart. Her får du spørsmål og svar om fremtidens lederutfordringer på inn og utpust.

Om Marit og Bergen Chamber of Commerce

Marit Warncke leder i dag Bergen næringsråd, som er en privat næringslivsorganisasjon. Organisasjonen har 3000 medlemmer, fra mange ulike bransjer. Alt fra olje, industri, shipping, høyskoler og universiteter og til retail. Organisasjonen jobber for å fronte medlemmenes interesser og deres næringspolitisk påvirkning, dåde lokalt og sentralt. Det arrangeres rund 150 møter, nettverk og konferanser hvert år. I fjor hadde de 15 000 mennesker innom de ulike møtearenaene. Marit har til daglig ansvar for 200 personer som jobber i ulike ressursgrupper. Noen er bransjegrupper, mens andre er tverrfaglige, som jobber med blant annet transport, byutvikling eller internasjonalisering. I tillegg til dette yter de som et handelskammer, bistand til virksomheter som har behov for dette.

Selv har hun nå jobbet i organisasjonen i 7 år og er i dag administrerende direktør. Utdannet psykolog fra universitetet i Bergen, og hun har jobbet i 9 år som forsker. I tillegg til dette har hun jobbet som rådgiver innen krise og beredskapsledelse og har de siste 20 årene innehatt ulike topplederstillinger. I tillegg til Daglig Leder rollen hatt internasjonalt linjeanvar som strekker seg fra fagområdene produktutvikling, HR , kommunikasjon til IKT .m

Ingen geek, men elsker å ta i bruk ny teknologi når andre har testet at det funker

Jeg har nettopp vært på tur med en venninne som er en skikkelig teknologi geek. Hun har drevet å betalt med ApplePay og venter på Apple Watch og hele pakka. Mitt forhold til teknologi er at jeg ikke kan fordra å ta i bruk nye ting, men jeg elsker å bruke det når det funker. I utgangspunkter er teknologi viktige verktøy for meg. Jeg vil helst at noen skal finne ut av hvordan det funker og så bare vise meg det så enkelt som mulig. Da kan jeg ta det i bruk. Jeg er ikke en sånn som sitter og eksperimenterer med teknologien på egenhånd. Sosiale medier er jo ikke teknologi, men en plattform som gjør at vi kan kommunisere bedre og raskere med hverandre. Det synes jeg er veldig morsomt og spennende.

Fremtidens lederkvaliteter

Som leder må du kunne spille på flere ulike aspekter ved lederrollen, det er jeg helt overbevist om. Skal du være en god leder må du ha flere strenger å spille på enn en. Det er viktig å kunne lese omgivelsene og det å kunne se og tenke fremover. Det er der mulighetene ligger. Mulighetene ligger foran oss.

«Du trenger ikke å kunne lese mennesker, for det er det ingen som kan.»

Men du må kunne se hva folka rundt deg har behov for, for at de skal kunne vokse. Til slutt må du kunne ta tydelige besluttninger når farten og utviklingen stadig går raskere i samfunnet.

Ingen kjære far lenger

Etterhvert som menneskene endrer seg, vil også lederrollen endre seg. Det er ikke lenger «far» arbeiderne skal ledes av. I dag er vi mye mer avhengig av at det er et godt samspill mellom de menneskene du skal lede og deg selv. På bakgrunn av at alt endrer seg så raskt, så blir evnen til å lese omgivelsene, og manøvrere deretter bare viktigere og viktigere. Heldigvis er det slik at hjernen også har utviklet seg enormt på disse årene. Du skal ikke lenger enn til en generasjon under meg, for at de fysisk oppfatter ting raskere enn min generasjon. Hjernen er veldig fleksibel. Måten vi jobber på vil også endre seg, og det å jobbe i team og levere resultater sammen blir mer fremtredende. De fleste arbeidstakere i dag er høyt utdannende mennesker, og det vil de fleste være også i fremtiden. I hvert fall i vår del av verden. Disse vil ikke bli sjefet med, men samtidig ønsker folk tydelig og trygg ledelse.

Marits trendbibel

1: Teknologien utvikler seg ekstremt raskt, og det vil gi store endringer på alle arbeidsplasser. I vår del av verden, er vi raske til å ta den i bruk. Det er jo vanskelig å spå fremtiden, men jeg er sikker på at vi kommer til å jobbe mye smartere enn det vi gjøre i dag. Det blir vi nødt til å gjøre.Og teknologiutvikling er kjernen i dette.

2: Vi vil alle ønske en høyere himmel over det vi holder på med. Med høyere himmel, mener jeg at det skal være en større mening i det arbeidet vi gjør. Det blir gjerne det som ligger i den øverste delen av Maslows behovspyramide. Vil vil ønske å kunne være stolt av virksomheten vår. Det er i tråd med den velkjente historien, som du sikkert har hørt flere ganger: To steinhuggere sliter i et steinbrudd og blir spurt av en forbipassetende om hva de driver med. Den ene svarer, jeg hugger stein, den andre; jeg bygger en katedral. Historien er egentlig enkel, men har et viktig budskap. Det handler om å se sitt arbeid som en verdifull del av noe større, og meningsfylt. Dette må vi som ledere og være i stand til å formidle til alle i organisasjonen. Dette skaper indre motivasjon.

3: Virksomheter vil bli enda dyktigere på å ta genuint samfunnsansvar og legge fra seg positive «footprints». Det vil ikke lenger være slik at du tilfeldigvis gir litt til lokale idrettslag eller litt til røde kors. Samfunnsansvaret, åpenhet og vilje til å se bedriftens påvirkning på samfunnet rundt seg vil bli en integrert del av virksomheten. Det er et veldig optimistisk bilde, men jeg tror på det. Jeg tror på ungdommen og jeg tror på ønsket om å gjøre noe bra for samfunnet. Fremtidens arbeidstakere vil inn i virksomheter med tydelige verdier og de bedriftene som skaper positive ringvirkninger gjennom sin virksomhetnblir morgendagens vinnere. Våre store globale utfordringer mht bærekraft innebærer også fantastiske nye forretningsmuøigheter. Og ledelse handler om å tenke langt nok frem, og handle ansvalig og i tide.

Internasjonaliseringsbølgen som slår innover landet

Internasjonaliseringen av Norge er i full gang allerede. Da blir det spesielt viktig å kunne lede og ha kunnskap om mangfoldet. Veldig mange norske ledere er ignorante i forhold til andre kulturer, andre måter å tenke på og andre skikker. Jeg tenker både hjemme og ute. Alle virksomheter er etterhvert mer eller mindre internasjonale. Vi blir alle påvirket av den globale økonomien, så dette kan man bare lære seg like godt først som sist. Vi må lære oss å jobbe med ulike kulturer, og også språkkunnskap. Da jeg i gikk fra en lederjobb i en norsk virksomhet, til en lederjobb i en global virksomhet merket jeg store forskjeller. Det å ikke kunne snakke på sitt eget morsmål, blir litt » one man down» feks når man sitter i forhandlinger og i ledermøter.

Mastersyken er bare tull og tøys

Selv om noen snakker om mastersyke, så tror jeg at det bare er tøys og tull. Forskning viser jo det at de som har master og høyere utdanning, de klarer seg bedre. For lederrollen vil det bety at man må klare å lede også «primadonnaene» Respektere at det er mange mennesker i organisasjonen som kan ting som du selv ikke kan. Du må som leder klare å utnytte denne kompetanse på en best mulg måte.

«Det er ikke nok å ha en haug med mennesker med høy utdanning.»

Blind lojalitet på vei ut

En generasjon før meg, begynte folk hos én arbeidsgiver, og der ble de hele livet. Noen skulle begynne i bank eller i stat og kommune. Da har du en trygg jobb resten av livet. At flere føler en mye løsere tilknytning til arbeidsgiver i dag, ser jeg bare på som positivt. Det at alle arbeidsgivere forventer blind lojalitet, det tror jeg vi må slutte å fokusere på. Folk ønsker personlig utvikling. Lønn er en ting, og det teller nok mer for flere, enn det mange vil innrømme. Allikevel er det det å få utvikle seg, kunne ha spennende arbeidsoppgaversog et sosialt miljø som er det viktigste for folk flest. Det er noe som skifter med konjukturene. Vi er heldige i Norge, som har hatt veldig lav arbeidsledighet. De unge kommer ikke lenger inn og spør hva de kan gjøre for bedriften. De spør bedriften hva den kan gjøre for de?

Få frem det beste i folk uansett hvem de er

De som klarer å få fram det beste i mangfoldet vil bli vinnerne. Det er jo helt fantastisk å kunne ha seniorkompetanse, samtidig som vi får inn unge, sultne og nysgjerrig arbeidstakere. Det å kunne koble disse på en god måte, vil blien viktig lederoppgave. Vi kan lett se for oss at det blir ”de” og ”vi”, og at de eldre, spesielt om de har vært lenge i en organisasjon, kan bli noe inngrodd i sine vaner og strukturer, og er mer motvillig til endring. Det er mange som mener de har forsøkt alt før, og for all del, det har de sikkert også. Men kanskje det var timingen som var feil? De unge ønsker å få muligheten til å slippe til i mye større grad. Klarer vi å få disse til å spille godt sammen og respektere hverandre, er mye gjort. Vi trenger både endringsjåthet og endringsmotstand i en organisason. Vi trenger erfaringen, og vi trenger de nye friske blikkene. Det skaper balanse.

«Mange unge har hatt godt av å skjønne at de kan ikke alt enda.»

Jeg sa til en i min organisasjon at det å være ung, ikke en kvalifikasjon i seg selv. Min generasjon har oppdratt disse curling-barna, og fortalt dem hele tiden hvor smarte, flinke og bra de er. Vi forteller jo at de unge er veldig smarte og at de dyktige på alt det nye. Vi må ikke glemme at de i tillegg mangler erfaring. Jeg må selv ta meg i det av og til, når jeg møter unge folk i organisasjonen, eller har traineer og studenter inne. Det er lett å glemme aldersforskjellen, og så må jeg tenke tilbake til da jeg selv kom inn som helt nyutdannet. Da visste jeg selvsagt svært lite i forhold til det jeg vet i dag. Jeg hadde lært alle teoriene, men manglet den praktiske konteksten å sette teoriene inn i. Allikevel kunne jeg være langt mer skråsikker på det aller meste.

Med årene og erfaring kommer og alle nyansene. Her igjen kommer nøkkelen i det å få et mangfold til å fungere godt sammen og skape synergieffekter mellom ulikhetene. Det er ikke nok å prise mangfold i alder, etnisitet, kjønn, fag og kulturelle ulikheter. Det kan bli både utfordrende og ineffekrivt hvis du ikke får det til å spille godt sammen. Det kan være en kilde til konflikter og misforståelser. Men får du alle til å spille på lag, er det ingenting som er mer dynamisk og nyskapende.

Reform-97 barna

Fremtidens arbeidstakere vil være mer individualisert samtidig så er unge i dag godt trente på team- og prosjektarbeid. De som kommer inn nå er reform-97 barna. De har holdt på med prosjekt helt siden barneskolen, og jobbe i grupper. Jeg tenker vel at det noen ganger kan bli litt for mye gruppearbeid. Det mener jeg på jobben også. Det er klart at om du har teamarbeid, så får du høyere grad av involvering, men det tar jo jysla mye mer tid også. Vi må og se at enkelte arbeidsoppgaver slett ikke trengs gruppearbeid for å gjennomføre. Noen ting trenger man ikke sitte to eller tre personer for å gjøre. Det er nok at en gjør det. Disse pendlende vil nok svinge. Vi vil se at det vil bli tydeligere krav til effektivisering. Det må vi. Vi må bli mer produktiv. Det er ikke slik at vi nødvendigvis skal jobbe mer eller lenger, men vi må jobbe annerledes. Vi må jobbe smartere. Kravet til det vil øke fremover.

Vi må bli flinkere til å lytte og faktisk lytte til de kompetente medarbeiderne våre

Det er like viktig i dag, men vi kan bli flinkere på dette. Noe av det som skjer når du går inn i en lederjobb, er at folk blir mindre ærlige med deg. Plutselig er folk greiere med deg enn de var før du var leder. De ser deg mer, de nikker til og med når de er uenig. Jeg ville blitt veldig usikker om jeg kun omgav meg med » Ja mennesker» Ville de klappet meg frem, selv om de så jeg var på vei utfor et stup? Det er viktig å lede på en måte som gjør at folk føler seg bekvemme med å gi tilbakemeldinger, også de korrektive. Uten korrektive tilbakemeldinger blir vi ikke bedre noen av oss. Vi må la folk komme med sine observasjoner, men samtidig også være i stand til å skjære igjennom og ta beslutninger når det kreves.

En motreaksjon mot 24/7 kjøret

Vi har teknologien som gjør dette mulig og som gjør at vi kan jobbe fra alle mulige steder. Jeg mener at vi nå ser en tendens til at folk søker balanse i livet. Det jeg synes er forstemmende, er at kvinner velger bort arbeid. Allikevel skjønner jeg hva som skjer når høyt utdannede kvinner sier at de vil være hjemme med barna. Det er kanskje en motreaksjon på det kjøret, som min generasjon har hatt. To i fullt arbeid, korte permisjoner og ikke barnehageplass og mere til. Fremtidens arbeidstakere vil søke å ha muligheter for en god fritid og flere ting, enn bare jobb. Vi har verdens beste permisjonsordninger, Jeg tror også at mange arbeidsplasser vil tilby hele pakken.og legge til rette for at både mor og far kan prioritere både barn og jobb.

Du snakker om å kunne jobbe fra hvor som helst. Hvilke lederutfordringer tror du det vil på å lede denne saueflokken som er på ville veier?

Ja, det kan du gjerne si. Innenfor en god del bransjer vil nok dette bli en realitet. Jeg begynte som leder lenge før vi hadde pcer, og mobiltelfoner. I det vi fikk pc, mobil og nett, var det mange som trodde at det ikke spilte noen rolle hvor man jobber fra. Og ja, det har gjort samarbeid på tvers av fysiske grenser langt enklere. og verden mindre. Men de som trodde at fysik lokasjon nå ble uvesentlig, innså ikke verdien i de fysiske møtene mellom mennesker. Vi ser jo det med klyngedannelse, og forskningsmiljøer, at det å flytte tett sammen og være fysisk nære har stor betydning i mange sammenhenger. Tenk bare på hva som skjer i de tilfeldige møtene ved kaffemaskinen og ved lunsjbordet. Vi kan nå jobbe mye mer mye fleksibelt, grensene mellom jobb og fritid er mer utvisket, og organisasjoner kan være sammensatt med mennesker lokalisert over hele vetden. Men jeg tror det blir en viktig oppgave og utfordring for ledere å også få til de fysiske møtene i fremtiden. Vi trenger balanse i dette.

Vi må strekke oss litt ekstra

Vi begynner å konkurrere med flere og flere land og virksomheter som er langt mer konkurransepreget og prestasjonsorientert enn oss. Jeg tror vi har alle muligheter for å følge på og dette er motiverende faktorer for mange. Jeg tror folk i dag forventer av hverandre at de skal klare å strekke seg litt ekstra. Ta for eksempel de lærerne som pushet deg på skolen. De hatet du litt sånn innimellom. Allikevel var de de du endte opp med å huske som best i ettertid og som kanskje også fikk det beste ut av deg. Det kan man med fordel være litt mer bevisst.

Leders egen intuisjon blir viktig

Vi må kunne lese omgivelsene og sette sammen inntrykkene til ditt bilde av fremtiden. Du kan kalle det intuisjon eller kreativitet eller hva du vil, men det de handler om å tolke omgivelsene. Enten du leser lokalt eller globalt, så må du følge med i samfunnsutviklingen. Du må følge med på hva som skjer på nyheter og det som skjer rundt deg i organisasjonen. I tillegg må du ha med deg virksomhetens tidligere histore, det er den du skal manøvrere videre. Så må man få resten av organisasjonen til å tenke. Skal du få med deg alle disse menneskene med høy kompetanse, med sterke ønsker om selvrealisering, med mulighet til å være alle andre steder enn du vil at de skal være nå, så betyr det at vi må bli flinke til å forstå menneskene rundt oss. Vi må også plukke de gode menneskene og klare å få dem til å bevege seg i samme retning. Til slutt må vi sammen feire våre seire og lære av tapene, og deretter legge dem raskt bak oss. Det tror jeg blir viktigere enn noensinne.

Slik er Marits fremtidsleder:

1: Har kontroll på økonomien. Alltid vært viktig, og kommer til å bli enda viktigere fremover. Er du ikke god på det selv, må du ha dyktige folk rundt deg som kan det.

2: Kjenner sin egen virksomhet godt. Jeg ser en tendens i dag at dette nå er et kriterie som er tilbake igjen. På slutten av 70-80-tallet var Kennings teorier om at en god leder kan lede hva som helst, det store. Jeg mener at det er bare tull, virkelig bare tull. En leder må kjenne virksomheten sin. Kommer du inn i en ny virksomhet, så må du raskt lære deg hva den holder på med. Ellers blir det litt sånn «10 i stil og 0 i innhold». Det funker ikke. Du må lære deg faget ditt, markedet, kundene, andre interessenter og bygge et solid nettverk i bransjen.

3: Peker ut en tydelig kurs, kunne ta endelige beslutninger og ta de store beslutningene.

4: Har en sterk gjennomføringsevne og utholdenhet.

5: Organiserer virksomheten på en måte som gjør at du får det best mulige utgangspunkt. Det hele starter med å tegne opp virksomhetens struktur i forhold til de viktigste oppgavene fremover.

6: Er den fremste bæreren av virksomhetens verdier.

7: Har psykologisk innsikt i både andre og seg selv.

Hvilke personlighetstrekk peker seg ut hos fremtidens leder?

Det er ikke vanskelig å si noe om, fordi jeg kunne godt ha ramset opp mye her, men…

«Jeg blir av og til litt feed up av slike overforenklede greier som det med personlighet.»

At vi kan si at her de gode ledertypene, og her er de dårlig. Vi blir puttet inn i bokser. Det blir veldig endimensjonalt. Selv har jeg gjennom min tid, sett veldig mange typer personlige egenskaper, som alle har vært dyktige i sin lederrolle. Vi må slutte å lete etter en fasit på dette. Noe av det viktigste er å kunne kjenne seg selv såpass godt at du bevisst omgir deg med andre som utfyller deg på det du selv mangler. Jeg har sett strålende introverte ledere, men allikevel er det slik at de aller fleste ledere er ekstroverte og veldig kommunikative. Jeg er jo det selv.

Selv om det kanskje blir feil å trekke frem enkeltfaktorer som blir viktig, så mener jeg at du må ha en trygghet i deg selv som leder og lære deg selv godt å kjenne. Du må vite dine svakheter, styrker og være dyktig på å dyrke disse styrkene. Altfor mange av oss bruker 80% av tiden på de 20% vi er dårligst på. Både slitsomt og lite hensiktsmessig. Stort sett blir du aldri god på det uansett hvor mye tid du legger ned. Du kan bli middelmådig, men du vil aldri bli skikkelig god. Dyrker du derimot styrkene dine og har vett til å omgi deg med folk som utfyller deg, har du kommet langt på vei. Ingen får til noe alene, så du kan like godt først som sist bygge deg et godt lederteam som utfyller deg.

Innovasjon og entreprenørskap er ekstremt forslitte ord.

Hva er egentlig innovasjon, og hva er entreprenørskap? Kravet til endring blir større enn noen sinen, og utviklingen går raskere og raskere. Hvis du ikke da klarer å tilpasse bedriften og virksomheten du leder til å skape noe nytt, så vil dere etter en stund ikke eksistere lenger som organisasjon. Jeg vil påstå at det sjeldent oppstår innovasjon uten at det er noen ytre krav. Det kommer alltid ytre endringer, som gjør at du er nødt til å tilpasse deg. De vil det bare komme flere og flere av. Vi vet at mesteparten av vekst i næringslivet skjer i allerede eksiterende virksomheter, ikke i helt nye. Det er en entreprenørskapsånd over Norge og et sterkt ønske om å finne opp noe nytt.

«Noen ganger jeg er glad for at jeg er så gammel som jeg har blitt.»

Det er nesten ekstremt hvor fort disse nye kravene kommer, og det er ganske imponerende hvor tilpasningsdyktige vi er på det området. Det blir viktig å legge til rette for det å forsøke å være i forkant av innovasjon, men jeg tror det handler mest om å legge til rette for. Vi må ikke skyte ned dårlige idèer med en gang, men heller bidra til å skape en åpenhets- og delingskultur. Er alle i hele virksomheten klar over hvilke utfordringer vi står ovenfor, så vil alle også bidra til å finne løsninger. Det kan vi ikke få til om vi ikke er åpne og ærlige med hverandre. Der ligger det en stor utfordring hos mange.

Kun stolte av det som står midt på Karl Johan

Etter å ha jobbet i 20 år opp mot olje, gass og shipping, har jeg sett mange viktige vegdensledende innovasjoner fra Norge. Disse innovasjonene er lite synlige for de fleste av oss.

«Hadde noe av det som er utviklet i Nordsjøen, på store dyp under ektreme værforhold, stått på Karl Johan, så hadde vi alle vært veldig stolte «

Hvis du reiser på en oljemesse i Houston, så står det utallige norske virksomheter med masse små duppeditter der. De er alle verdensledende på sine felt. Hver og en av dem, med smarte innovative løsninger. Det er noe som har løst helt konkrete utfordringer, hver og en av disse har vært med å skape den rikdommen Norge nå høster av. Det viktigste Norge nå eksporterer fra olje & gass leverandørene er kunnskap og innovasjon. Et annet aspekt er at det er viktig å ha en kultur hvor det er lov til å si ifra. Det må vi som ledere legge til rette for. Det er jo mange som mener at det er derfor USA klarer seg så mye bedre enn Kina. Mange mener at Kina har et så autoritært styresett og hierarkisk næringsliv, at de ikke vil klare å innovere i stor nok grad. Jeg er nå ikke så sikker på det, det kommer. De store trendforskerne mener at lavt hierarki, medbestemmelse og flat struktur må til for å fostre innovasjon. Vi får nå se.

Reklamer

Legg gjerne igjen en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s