Ledelse

Er ledelse noe for alle?

Trond-Myhrvold-Assessit.jpg_full

En kald desemberdag tok jeg en kaffeprat med Trond Myhrvold (CEO Assessit) for å diskutere ungt lederskap, fremtiden og det å bry seg om andres katt.

Trond Myhrvold overtok sjefsstolen i Assessit i 2011. Han er i dag partner og daglige leder i virksomheten som i 2009 etablerte konseptet Årets Unge ledere, et konsept med fokus på personlige egnethet og potensiale. Selskapet er et av landets ledende selskaper innen lederutvelgelse. Her får du hans tanker om fremtiden, unge ledere, lederutdanning og hvorvidt ledelse er noe for alle.

Hvilke grep må ledere gjøre for å forberede seg for fremtiden?

Flere og flere tjenester blir mer og mer like. Vi må bli mer innovativ og differensiere oss fra konkurrentene våre. Hvilken merverdi tilbyr vi våre kunder? I Assesit driver vi også med lederutvikling, en teknisk og en adaptiv løsning. Vi snakker alt for ofte om de teknisker løsningene, men bør snakke mer om de adaptive. Vi må ta det innovative innover oss. Noe av det jeg mener er viktigst for fremtidens ledere er fokuset på lederstøtte og behovet dagens medarbeidere har for fleksibilitet. Det må vi legge til rette for. Dette er viktige faktorer for motivasjon. Det blir også viktig å sette grenser for dilemmaer som vil oppstå i forbindelse med at vi skal være konstant tilgjengelige. Her tror jeg vi må finne en balanse og som leder må man sette klare grenser og være reflektere over at man er et eksempel til etterfølgelse. Et annet aspekt ved økt tilgjengelighet og ny teknologi er også utfordringene med å lede når du ikke er tilstede. Hvordan leder vi mennesker vi bare sporadisk møter?

Hvor bevisst var du selv din lederrolle som ung leder?

Jeg var nok ikke selv veldig bevisst min lederrolle i starten, men har blitt mer og mer bevisst med årene. Jeg møter mange unge ledere gjennom årets unge ledere hvert år, og ser at unge ledere i økende grad blir mer og mer bevisste sin lederrolle. Kunnskapen rundt ledelse som fag og rolle er økende i dagens kunnskapssamfunn, og dermed tror jeg også at ledere blir mer bevisste på dette selv. Noe av det viktigste jeg selv har tatt med meg gjennom min lederkarriere er at involvering er viktig. Det å kunne se andre lykkes er noe av det beste en som leder kan oppleve. Da føler du at du får noe igjen for det.

Er dagens virksomheter i takt med sine medarbeidere?

Nei, ikke når du ser hvordan de unge forholder seg til nett og sosiale medier. Virksomheter ligger langt etter. Her må vi komme i forkant og lage retningslinjer slik at vi skaper trygge rammer for bruk av de nye mediene. Har vi ikke tydelige rammer, blir det utrygt for den ansatte. Vi blir opptatt av å begrense skade, i stedenfor å sette tydelige rammer og utforske. Tydelige rammer er viktig, vi skal også levere noe når vi er på jobb og i mange bransjer feks butikk, helse og industri vil det være mindre rom for bruk av sosiale medier. Det er for mange virksomheter vanskelig å sette grensen mellom ytringsfrihet og det å uttale seg om eller på vegne av arbeidsgiver. Grensene er flytende, og det kan være vanskelig å sette disse grensene. Vi må allikevel ikke la det skremme oss fra å sette grenser, det vil vi alle være tjent med. Dette bør være en inkludert del av en hver virksomhets etiske retningslinjer. Jeg vil også si at forskerne også ligger litt etter her. Unge ønsker mer fleksibilitet og lavt hierarki og vi trenger mer forskning på hvordan fungere i en slik verden. Der har vi langt i fra alle svarene. Det blir veldig krevende å være leder i en slik setting.

Hvorfor et fokus på unge ledere?

Det gir en mulighet for å påvirke lederadferd i en positiv retning tidlig i karrieren. Det er også en tabloid side ved Årets Unge Ledere. Vi er veldig flinke til å trekke frem lottomillionærer og idrettshelter. Vi må også vise frem gode ledere som rollemodeller, og vise at det å ta på seg lederroller kan være spennende. Skal ikke trekke det så langt å si at det er et samfunnsoppdrag, men jeg vil hevde at det er ekstremt viktig å trekke frem unge ledere både i offentlig og privat sektor. Det er en viktig samfunnsoppgave å synliggjøre. Når det er sagt kan lederadferd trenes og dermed også utvikles. Det blir som birken, du blir ikke god uten beinhard trening. Beste måten å trene på er etter min mening konkrete case oppgaver som er relatert til egen arbeidshverdag.  Jeg ser en tydelig trend i mindre og mindre bruk av forelesninger, og mer bruk av adferdtrening. For å endre adferd tror jeg at det kreves andre tiltak enn et inspirerende foredrag. Det må være utfordrende, og så må vi trene, trene og trene.

Når vi snakker om trening, hva vil den idèelle indoktrineringen av nye leder inneholde?

Her må vi starte et steg tidligere. Vi må starte ved rekruttering med å vurdere lederegenskaper. Sile ut slik at vi står igjen med de som har egenskaper som gjør dem egnet til å fungere godt i en lederrolle. Når det er sagt, så handler det også mye om trening som jeg tidligere nevnte. Alle vil heller ikke bli ledere og det må vi som ledere fange opp og akseptere. Det kan være uforsvarlig å sette gode selgere til å bli salgsjefer, der er det mange som har feilet. Her kan jeg av og til lure på om det er noe galt med dagens karrierestige. Tidligere når de plukker ut F16 flygere, var det kun det fysiske de ble plukket ut på. Senere ble det også lagt vekt på andre egenskaper, da flere av disse ble ledere og oberster etterhvert. Prestisjemessig og lønnsmessig er det mange som blir værende i lederrollen i dag, selv om de ikke trives eller er egnet. Kan vi gjøre noe med lønn og presitsje også i andre roller? Kanskje også trekke inn i besluttninger uten at de er ledere? Ikke lett å finne en løsning, men hadde vi alltid begynt et steg før, så hadde mye vært gjort.

Hvordan gjøre unge ledere raskere trygg i sin rolle?

Tilbakemeldinger er viktig. Konstruktive, tydelig og støttende. Der er også mulig å trene på en del ting, men du skal samtidig være deg selv. Stå for det du er, og det må vi ledere anerkjenne. Vi må uttøve støtte og vise aksept for å feile og lære av våre feil. Det er viktig at nye ledere får en trygghet i at det man faktisk gjør, er bra. Det kan for oppstå et vakum om man ikke har systemer og kultur for kontinuerlige tilbakemeldinger. Der kan eldre og mer erfarne ledere bidra, ved å gi tilbakemeldinger og gi rom for utvikling. Tillit er viktig og så må vi anerkjenne verdien i mangfold og det vi kan lære av hverandre. Det dreier seg både om ung og gammel, men også kjønnsbalanse og andre former for mangfold. Jeg blir heller redd om ledergruppene blir for homogene. Innovativitet og nytenkning kan bli skadelidende av dette. Mangfold er et konkurransefortrinn.

Hvilke tanker gjør du deg om fremtidens lederutdanning?

Endel kan man lære, men jeg savnet selv å lære en måte å lære dette på. En grunnleggende kunnskap man burde hatt før man er ferdig med å studere er hvordan lære. Man går ikke så mye på enkeltindividet i dagens utdanning, det er noe man må kjenne på kroppen selv. Her kunne vi med fordell fått mer praktisk rettet læring og mer skreddersøm. Et eksempel er en ungdomsskole som har startet opp et prosjekt der elevene får starte sin egen bedrift. Det må søke på de ulike stillingene og elevene får trening i å skrive CV og søknad. Det rekrutteres en daglig leder, økonomisjef osv. Det settes opp en kantine og lages virksomhetsplan. Elevene får så en uke på å gjennomføre og drive «virksomheten». Skoleverket kan gjøre mye mer for å forberede elevene på næringslivet. Dette er veldig praktisk rettet.

Er ledelse noe for alle?

I en artikkel om Øystein Bonvik som har skrevet boken «Frist meg ikke inn i ledelse» kunne vi lese om 10 grunner til hvorfor du ikke skal bli leder. Artikkelen kan du lese under. Der skriver han blant annet at du ikke skal bli leder om du ikke vet hva du skal gjøre hvis noens katt har gått bort. Det er litt satt på spissen, men det å bry seg har jeg virkelig sansen for. Her er det også store kulturelle forskjeller. I blant annet Asia scorer de mye lavere enn skandivia på det å bry seg. I Asia blir medarbeiderne redde om du bryr deg for mye. Vi må ikke nødvendigvis bry oss om katten, men vi må ha empati for det mennesket som sitter foran oss. Det å bry seg går også ann å trene på, men vi må også kunne distansere oss. Autentisk ledelse med et kaldt hode og varmt hjerte har jeg stor tro på.

Les også: Han hatet å være sjef

Det kan være vanskelig å tidlig finne ut av om man egner seg som leder eller ikke. Her må vi gi rom for å kunne prøve, men det er synd at den tradisjonelle karriereveien i dag er bygget opp slik at man for å bli suksessfull må bli leder. Det er ikke tilfelle. Det må være lov å prøve seg i lederrollen og så få aksept for å ta andre valg videre om det ikke passet. Ledelse er ikke noe for alle.


Innlegget er også publisert på Ledernytt.no 24.01.15

Reklamer

2 replies »

  1. Veldig bra Christoffer!. Også veldig bra at Trond Myhrvold etterspør mer læring om ledelse og individ i skolen. Dette er noe Ungt Entreprenørskap i Rogaland har gjort noe med og vi i Trivselsagentene er så heldige å få bidra med et lederutviklingsprogram på 4 moduler for UB ledere i fylket ( deltakerne er 16-17 år gamle) . Dette gjennomføres nå på 4 året. De får der læring innenfor følgende området av ledelsesfaget: Selvledelse, Struktur og tidsbruk, Kreativ/Visjonær ledelse, Styrkebasert Ledelse og Ai, De 5 trinn i prosessledelse ( utvikling av individ i prosess). Drømmen er å få komme inn også på ungdomskolenivå med den samme læringen. I tillegg er dette tema som burde være endel av lærerutdanningen. UE tilbyr sine kurs inn i skolene. Mer om dette kan leses her: http://www.ue.no/Rogaland/Kalender/Kurs-for-ledere-i-ungdomsbedrift4

    • Takk for det Elisabeth, vi bør alle etterspørre mer læring om ledelse, næringsliv, det å være mennesker og individet i skolen. Det er dessverre ikke slik at «One size fits all», så hvorfor forsøker vi da å presse alle gjennom det samme lille nåløyet? Vi skal helst ikke avvike fra det normale og det er høye forventninger til de unge. Det er skremmende å lese om 12-15 åringer som allerede viser syptomer på utbrenthet. At fulle kalendere for barn er blitt en trend, er skummelt om det ikke drives av glede og egen motivasjon, men av foreldre som lever gjennom sine barn. Vi må alle ha muligheten til å velge vår vei og fokus på det vi er gode på. Å gå en annens vei vil bli både slitsomt og mest sannsynlig vil vi ikke lykkes like godt. Selvledelse, struktur, tidsbruk og ikke minst mental trening tror jeg blir viktig. Når de mentale og psykiske plager og syptomer kommer tidligere og tidligere, så må også treningen av dette komme tidligere. Vi må ruste neste generasjon for livet! Spennende å høre om de erfaringer, ungt entreprenørskap og at dette blir satt på agendaen i skoler der ute. Mitt håpe er at alle skal få mulighetene til slike tilbud på sine skoler!

      //Christoffer

Legg gjerne igjen en kommentar:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s